God helse er et resultat av trivsel, et variert kosthold, nok søvn og regelmessig mosjon. Sukker kan inngå i et variert kosthold, men bruke «alt med måte» prinsippet.
Variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
Tips til matvarer som er bevist via forskning og som er med på å dempe inflammasjoner på slutten av teksten.
Sukker:
Sukker er en type karbohydrat, og det er ikke nytt for oss når vi hører at sukker ikke er bra for oss og det er skadelig for helsen vår.
Får vi i oss for mye sukker? JA vil nok de fleste si. Sukker har ingen næringsmessig verdi for oss. Det er snakk om TOM energi. Det som ikke forbrennes blir lagret som fett.
Forbrenning av sukker som energikilde er en prosess som krever flere essensielle næringsstoffer (eksempelvis B-vitaminer, sink, magnesium). Spiser vi snop, drikker brus eller et annet sukkerikt «måltid» som ikke inneholder disse næringsstoffene, ja da vil kroppen hente de fra blodet, hjernen (B-vitaminer) og skjelettet (kalsium og magnesium).
Det er det hvite, tilsatte sukkeret som er et problem i vårt moderne vestlige kosthold. Det er sukker som er tilsatt i produksjonen eller tilberedning som regnes som tilsatt sukker - brus, saft og godteri er de største kildene til tilsatt sukker, for å nevne noen.
Videre finner vi mye sukker i frokostblandinger dessverre, og i de fleste ferdigproduktene – alt det gode vil kanskje mange si.
Hvitt sukker er helt blottet for vitaminer, mineraler eller fiber og er det vi kaller «tomme kalorier». Bidraget her er kun energi i form av kalorier, og gir oss som sagt heller ikke de viktige næringsstoffer som kroppen vår trenger. Energi du får i deg som ikke forbrennes, blir lagret som fett.
Vi hører ofte begrepet «raske karbohydrater»
Raske karbohydrater brytes raskt ned i kroppen fordi molekylkjedene deres er korte og enkle for kroppen å bryte ned. Eksempler på raske karbohydrater er mat som inneholder mye sukker uten fett og proteiner som brus, hvitt brød og søtsaker.
Sukker kan bidra til betennelser i kroppen
Det å spise sukker og raske karbohydrater vil på denne måten være med på å trigge betennelser. I tillegg er det slik at økt blodsukker etter måltider fører til økt oksidasjon - eller harskning - i kroppen, og dette forårsaker mer betennelser i kroppen.
Om du får i deg for mye sukker over tid kan det bidra til kjente livsstilsykdommer som bl.a diabetes, overvekt og ubalanse i mage/tarm. I tillegg kan du også oppleve å få plager som kan hindre deg å utføre ting i det daglige.
Forskjell på sukker:
Det er altså en viss forskjell på hvitt sukker og fruktsukker.
Begge typer består av en kombinasjon av fruktose (fruktsukker) og glukose (druesukker), men forholdet mellom dem varierer noe.
Sukker, som også kalles fruktose, består av halvparten fruktose og halvparten glukose.
Fruktsukker, dvs sukkeret som finnes naturlig i moden frukt, er faktisk ikke så veldig annerledes. De fleste typer frukt inneholder fruktsukker som består av 40-55 prosent fruktose, og resten glukose. Altså rimelig likt vanlig sukker
Faktasjekk sier følgende: «fruktsukker er ikke sunnere enn vanlig sukker. Det er den totale mengden sukker man spiser som er avgjørende, og det er bedre å redusere inntaket enn å erstatte vanlig sukker med fruktsukker. Likevel er det langt sunnere å spise frukt enn andre søte matvarer siden frukt inneholder andre viktige næringsstoffer som vitaminer, mineraler, vann og fiber».
Så i prinsippet er hvitt sukker det samme som for eksempel fruktsukker (fruktose) fra frukt eller melkesukker (laktose) fra melk. Men i motsetning til hvitt raffinert sukker er dette naturlig sukker som også inneholder viktige kilder som vitaminer og mineraler som kroppen trenger. Det naturlige sukkeret i frukt og melk bruker også lenger tid på å brytes ned, noe som gjør blodsukkeret mer stabilt.
Du føler deg utmattet
Har du lite energi og inntar noe sukkerholdig for å få opp energinivået, er det dessverre en kortvarig lykke. Du får en rask økning i energi, men den synker dessverre like raskt igjen. Responsen til denne type utmattelse er å drikke brus, sjokolade eller andre sentralstimulerende midler som har et høyt innhold av sukker. Dette vil bare starte syklusen igjen.
Humørsvingninger
Blodsukkersvingninger kan gjøre deg irritert, gi deg humørsvingninger, gjøre deg sliten eller omtåket. Går vi rundt og har sultfølelse skylder vi ofte på lavt blodsukker. Da er det lett for å innta sukkerholdig mat for å komme opp igjen. Problemet er at blodsukkeret faller nesten like raskt som det gikk opp. Det er fordi en brus eller et kakestykke kan få blodsukkeret til å stige til værs for så å gi deg et dropp. Når blodsukkeret er på vei ned igjen kan du føle deg deprimert, engstelig eller humørsyk
Dårligere prestasjonsevne
Da sukkeret gir så variasjoner i energinivået, i tillegg til at et høyt sukkerinntak går på bekostning av annen næringsrik mat som gir energi, kan dette føre til dårlig prestasjonsevne og konsentrasjon til å utføre hverdagslige aktiviteter.
Vektøkning
Når hjernen har fått mer sukker enn den trenger for å fungere vil kroppen lagre restene som fett. Spiser man mye sukker og får i for mye kalorier totalt, kan dette føre til overvekt på sikt.
Høyt blodtrykk
Sukker er vanskelig å forbrenne, og kan sette en større belastning på hjertet, som igjen kan øke blodtrykket. Dette er ikke en sykdom i seg selv, men det kan øke risikoen for andre sykdommer.
Avhengighet – ulike årsaker til sukkeravhengighet
Blant forskere råder det ulike årsaker til sukkeravhengighet. Enkelte forskere hevder at sukkeravhengighet ikke finnes. Andre forskere mener at sukker er vanedannende, men ikke gir en like kraftig fysisk avhengighet som for eksempel nikotin, men samme type tvangsmessige adferd, altså følelsen av at ”jeg må ha”.
Her er noen tips til matvarer som er bevist via forskning er med på å dempe inflammasjoner:
· Friske bær, frukt og grønne bladgrønnsaker
· Oksidantrike krydder og urter, særlig ingefær, hvitløk og gurkemeie
· Omega- 3 fettsyrene EPA og DHA
· Umettet fett fra oliven, Avocado og nøtter
· Extra virgin olivenolje
3 gode prinsipper
1. Lag mat fra bunnen
2. Matens sammensetning, når og hvordan vi spiser den
3. Nok og riktig næring frem til cellene